Gamle redningsvester kan være ubrukelige, og i verste fall livsfarlige.

Gambler du med familiens helse og sikkerhet? Selvfølgelig gjør du ikke det. Likevel hende det ofte at oppblåsbare redningsvester blir liggende i båter i årevis uten at de blir sjekket. Dette skaper en falsk sikkerhet.

Før sesongen starter skal du blåse opp redningsvestene dine og la dem ligge i 24 timer. Hvis vesten fremdeles er hard, fungerer den som den skal. Hvis luften forsvinner fra vesten, bør du anskaffe en ny vest eller sende den inn til forhandleren for en sjekk.

Du kan selv utføre tre enkle tester for å forvisse deg om at redningsvestene dine holder mål i den kommende sesongen:

Trykktesten

1. Blås først opp vestene gjennom munnstykket til de blir “steinharde”. Benytt en sykkelpumpe, gummibåtpumpe eller liknende. Hver gang vi blåser opp en vest med lungene legger vi igjen fuktighet inne i vesten som vanskelig tørker opp – og på sikt kan materialet svekkes.
2. La vesten ligge over natten i et rom med så jevn temperatur som mulig. Da slipper du å ta hensyn til hardhetsforskjellen grunnet temperatursvingning når du vurderer vesten påfølgende dag.
3. Dagen etter skal ikke vesten se ut som “en slapp ballong”. Man må regne med at vester ikke alltid er like harde dagen etter – men de skal absolutt ikke være tomme for luft. Isåfall skal du blåse vesten opp igjen og se etter hull eller rifter – kanskje en fiskekrok har vært nærgående?

Dersom lufttapet er betydelig på en nyere vest – og du er ikke selv istand til å finne en logisk årsak -bør du ta kontakt med stedet der vesten ble kjøpt slik at de kan undersøke saken.

Sjekk av CO2-flaske og utløsermekanisme

Når trykktesten over er gjennomført står sjekk av CO2 flaske og utløsermekanisme for tur. (Vær klar over at mange vester ikke har utløsermekanisme! Det selges vester som ikke utløses automatisk – det fordres at man “drar i snora” dersom man havner i sjøen. Veldig greit å vite for bruker!)

1. Skru løs CO2 flasken fra vesten.
2. Sjekk toppen – er det et markert hull der så betyr det at vesten har vært utløst.

Det er ikke få vester vi i årenes løp har mottatt på Seatronic for sjekk hvor bruker i flere sesonger har tatt på seg en vest som ikke ville blåst seg opp i det hele tatt. Mange båter – og dermed vester – brukes jo av flere. En velmenende sammenpakning av en oppblåst vest kan dermed bli en latent sikkerhetsrisiko dersom noen glemmer å gjøre noe med det eller gi beskjed.

Dersom CO2 flasken ser grei ut ser du etter gramvekten på patronen som er stemplet inn på flasken. Ta en sjekk på kjøkkenvekten – dersom vekten stemmer betyr dette at patronen er klar for vidre bruk.

Sjekke utløsermekanismen

Så er det selve utløsermekanismen som står igjen. Det er mange ulike utløsermekanismer på vester, men de to vanligste her til lands er basert på salter eller cellulose som løser seg raskt opp i vann. Enkelt forklaring på hvordan en slik mekanisme virker: Så lenge utløseren er tørr holder den en fjærbelalstet spiss tilbake. Når salt/cellulose smuldrer vekk i vann forsvinner motstanden, dermed slår spissen hull på CO2 patronen og vesten blåses opp.

Dersom vesten over tid oppbevares i båten vil det fuktige miljøet kunne “forstene” oppløsligheten. Derfor er det tryggeste å bytte utløseren årlig selv om datomerkingen ikke har gått ut.

Etter trykktest ved oppblåsning, sjekk av patron og bytte av den oppløslige delen i utløsermekanismen har du sørget for en sikrere båtsesong for deg og dine.

Har du lys på vesten?

Alle vestlys er datomerket.  Gå til annskaffelse av nytt lys dersom utløpsdatoen nærmer seg.

Et lite tips helt til slutt…

Dersom du velger å teste vesten ved å dra i snora kan du oppleve et raskere trykkfall enn om du blåser den opp med pumpe. Ta derfor en test etterpå ved å blåse opp med pumpe.

Relaterte produkter

Klikk her for å se relaterte produkter til denne artikkelen.

Ved en forblåst flytebrygge på Engø i Sandefjord finner vi en 2010-modell Bavaria 40 Vision. Ute piper vinden i et grått og utrivelig vintervær.

Men kapteinen er blid og trivelig. Han hilser oss velkommen og ber oss komme ombord. Vi klyver ombord i en imponerende ren og tørr båt.

Av og til treffer du båteiere som bare har et naturlig talent for å holde båten sin ren, ryddig og hyggelig. Dette er en sånn båt. Vi får “go’følelsen” med én gang, og får lyst til å kikke oss litt rundt. Vi tar aller først av oss på beina, og stiger inn i byssa og salongen.

La oss først ta en nærmere titt på hans Bavaria 40 Vision – og hvor omtalt utstyr er plassert:

I den kalde årstiden vi er inne i nå, er vi spesielt nysgjerrige på hvordan skipperen klarer å holde båten varm:

- Vel, jeg har flere “smarte løsninger” ombord, forteller han. Men vannvarmeren er jeg spesielt fornøyd med, fortsetter han engasjert. Vannet varmes i to varmtvannstanker, der hver tank er på 20 liter. Å gå tom for varmtvann er et alminnelig problem. Når man ligger lenge ute på ett sted har man god bruk for en skikkelig vannvarmer. For å unngå å måtte kjøre motoren unødig må man varme vannet på en annen måte.

Bildet over: Varmtvannstank på 20 liter. Båten har to slike.

Vannvarmer

Varmtvannstankene varmes opp med en Eberspächer D3W vannvarmer. Fordelen med denne vannvarmeren er at den både kan varme opp båten (altså luften i båten) og gi deg varmt vann — uten at båtens motor kjøres. I og med at varmeren skal kobles sammen med motorens kjølevannsystem vil også motoren forvarmes når varmeren er i bruk. Båteieren vår har valgt å benytte vannvarmeren kun til å lage varmtvann, noe som også forenkler denne delen av monteringsjobben.

Bildet over: Eberspächer D3W er montert under akterdekket, og tar ikke særlig stor plass.

Luftvarmer

Det er installert en Eberspächer D4 for å varme luften i båten. Også denne er montert under akterdekket.

Denne luftvarmeren regulerer selve effekten i fire trinn fra 1000 W til hele 4000 W. Eberspächer D4 drives ved hjelp av både diesel og strøm. Valget falt på Eberspächer D4 først og fremst på grunn av den beskjedne størrelsen i kombinasjon med lavt strømforbruk og stor effekt. Den trives fint bakerst i båten, sammen med ankerkjetting og vannvarmer. Dessuten er det enkelt å komme til hvis det skulle bli nødvendig med service.

Luftvarmeren styres ved hjelp av en ekstern digitalmodulator som er montert ved kartbordet. Denne fungerer slik at man stiller inn ønsket temperatur på digitalmodulatoren, og så regulerer varmeren selv effekten som skal til for å holde den oppgitte temperaturen. Slik unngår man å fyre i rykk og napp.

Denne digitalmodulatoren passer som hånd i hanske med D4-varmeren og er nå inkludert når du kjøper Eberspächer D4-luftvarmeren.

Bildet over: Eberspächer D4 luftvarmer plassert akter i båten.

Bildet over: Eberspächer digitalmodulator og kontrollpanel for EFOY brenselcelle over panelet.

EFOY brenselcelle — en helt ny måte å generere strøm på

Javisst er vi vant med strømaggregater og batteriladere i båter. Men EFOY brenselcelle har vakt oppsikt siden dette kom på markedet, og ikke uten grunn:

En brenselcelle er en enhet som lager elektrisk energi fra et drivstoff – rett og slett en batterilader.

EFOY brenselceller, som er markedsledende på området, er et godt alternativ for å lage strøm ombord. EFOY benytter metanol som leveres i 5- eller 10-liters tilkoblingsklare plastbeholdere. Både metanolen og plastbeholderne er spesialkonstruerte for formålet.

Prosessen er veldig støysvak, mindre enn et alminnelig kjøleskap. En ti-liters dunk produserer faktisk hele 11,1 kWh energi!

Avfallsstoffene begrenser seg til en moderat mengde rent vann og kulldioksyd tilsvarende et barns “utpust”.

EFOY-enheten styres av spenningen på batteribanken. Når spenningen synker til et bestemt nivå, starter ladingen automatisk.

EFOY brenselceller er små, og gir dermed en mulighet for båter som ikke har plass til et vanlig strømaggregat.

Dersom du allerede har installert solceller ombord, så fungerer disse helt perfekt sammen med EFOY!

Bildet over: EFOY brenselcelle med drivstoff til høyre (5-literskanne med metanol). Apparatet skiller ut en begrenset mengde vanndamp. Innstalasjonsanvisning medfølger der det illustreres hvordan man fører dette beskjedne utslippet direkte ut av båten.

Vi takker så mye for at vi fikk lov til å komme ombord i denne velutrustede “vinterbåten” som har alle forutsetninger for å gi mannskapet en varm, tørr og trivelig tid på sjøen nå mens de fleste av oss andre har valgt å legge båten på land.

Mange som opplever skjærgården vinterstid hevder at dette er en fantastisk opplevelse de ikke vil være foruten.

Er det kanskje på tide å legge forholdene tilrette for å utvide båtsesongen?

Lenker til omtalte produkter:

• varmtvannstanker
• vannvarmere
• Eberspächer D3W vannvarmer
• luftvarmere
• Eberspächer D4 luftvarmer
• Eberspächer digitalmodulator
• EFOY brenselcelle

Lenker til relaterte produkter:

• isolasjonsstrømpe 3m for 50-60mm luftslange
• glødestift og glødegitter
• eksosslange 28mm
• Isotherm vann-luftvarmer
• varmeovn lampeolje 2600W
• Cookmate Heat Pal 5200 spritvarmer

Fasit og vinnere:

1. desember 2011:  En nautisk mil er 1852 meter.
Remi (remiwiger@***.no) i Bergen visste dette og Rune (rune@***.no) i Buskerud tipset Remi om adventskalenderen. De vant et Flax-lodd hver.

2. desember 2011: Styrbord og babord heter starboard og port på engelsk.
Ronny (konkurransen@***.com) i Hordaland og Børge (bro.joha@***.com) i Vestfold visste dette og vant et Flax-lodd hver.

3. desember 2011: DigitalYacht, Furuno, Garmin og Simrad produserer kartplottere.
Per (per@***.no) i Vestfold visste dette og Aasmund (adrol@***.net) i Oppland tipset Per om adventskalenderen. De vant et Flax-lodd hver.

4. desember 2011: Shanty var en sang, nærmere bestemt arbeidssangen på seilskutene.
Kjetil (kjetil@***.no) i Vestfold visste dette og Arve (abo@***.no) i Vestfold tipset Kjetil om adventskalenderen. De vant et gavekort på 500 kroner hver.

5. desember 2011: Snekka til julenissen gjør 12 knop, noe som tilsvarer ca 22 km/t.
Gunn (gh-dolon@***.no) i Østfold og Helge (heloei@***.no) i Vestfold visste dette, og vant et Flax-lodd hver.

6. desember 2011: Når juletorsken står på 103 fot, tilsvarer dette ca 31 meter.
Jahn Ove (jaoves@***.com) i Vestfold og Eva (eva.urnes@***.com) i Hordaland visste dette, og vant et Flax-lodd hver.

7. desember 2011: Trombonestikk er absolutt ikke en knutetype.
Kathinka (kweyns@***.com) i Vestfold visste dette, og Aasmund (adrol@***.net) i Oppland tipset Kathinka om adventskalenderen. Ja, Aasmund er en driftig kar som har tipset flere venner om adventskalenderen vår, og han vant også 3. desember 2011. I dag vant både Kathinka og Aasmund et Flax-lodd hver.

8. desember 2011: Torsdag er langdag på Seatronic, og da holder vi åpent helt til kl 21.00.
Rune (rune.haugen@***.no) i Aust-Agder og Steinar (steinarnilsen@***.no) i Oslo visste dette. Og da vant de hvert sitt Flax-lodd!

9. desember 2011: Seatronics 2011-katalog er en fyldig sak på hele 164 sider.
Dette visste både Arild (a.eggen@***.net) i Østfold og Terje (te-bjoh@***.no) i Nordland. Og da kommer det som vanlig Flax-lodd i posten!

10. desember 2011: Et loddskudd er en spesifikk dybdemåling som er avmerket i sjøkartet.
Stein Ivar (stein.kristensen@***.no) i Nordland visste dette og vant dermed et Flax-lodd. Rune (rune@***.no) i Buskerud tipset Stein Ivar om adventskalenderen vår. Og da er regelen at Rune vinner det samme som Stein Ivar.

11. desember 2011: Man måler ikke vindens hastighet i favner.
Gunnar (gfjeld@***.com) i Akershus visste dette. Og derfor får Gunnar et gavekort på 500 kroner fra Seatronic. Det var Rune (rune@***.no) i Buskerud som tipset Gunnar, og derfor vinner Rune også et gavekort. Rune har tipset mange av vennene sine om denne adventskalenderen. Og slikt blir det premier av: Rune har vunnet tre ganger på elleve dager, faktisk! Så sett igang og tips vennene dine du også. Da øker nemlig vinnersjansene.

12. desember 2011: Loddline eller loddsnor er redskap for å måle dybden med.
Harald (harald.berger@***.***.no) i Vestfold og Ronny (rbolsoy@***.no) visste begge dette, og vant hvert sitt Flax-lodd.

13. desember 2011: En daumann er et lodd eller en vekt som fires ned på ankertau/ kjetting.
Marie (husa.marie@***.com) i Hordaland visste dette, og Britt (britt.irene.gjellefall@***.***.no) i Hordaland tipset henne om adventskalenderen. Da vinner de Flax-lodd, begge to.

14. desember 2011: Når du møter en annen båt, skal begge vike av mot styrbord.
Siv-Eli (sivlibj@***.com) i Nordland svarte korrekt på spørsmålet. Jim (jianto@***.no) tipset Siv-Eli om adventskalenderen. Begge vant hvert sitt Flax-lodd.

15. desember 2011: SAR på båtene til Redningsselskapet står for Search And Rescue.
Dina (dinkafox@***.com) i Hordaland og Ove (ove.lassen@***.net) i Rogaland visste begge dette, og vant hvert sitt Flax-lodd.

16. desember 2011: SOG er en forkortelse for Speed Over Ground.
Jan (jan@***.net) i Østfold og Egil (egil.dagsberg@***.no) i Vestfold visste dette, og de vant hvert sitt Flax-lodd.

17. desember 2011: En tre-toms-aksel er 76,2 millimeter.
Ole (ole.e.klemetsen@***.com) i Troms visste dette. Bjørn (bm-krist@***.no) i Nordland hadde vært så grei at han hadde tipset Ole om adventskalenderen, så begge vinner hvert sitt Flax-lodd.

18. desember 2011: Kjøkkenet ombord på et skip heter bysse.
Mange visste dette! Her trakk Marit (maritk@***.net) i Rogaland det lengste strået og vant 500 kroner. Bjørn Aage (bkrane@***.net) i Rogaland var smart nok til å tipse Marit om denne konkurransen. Og begge endte derfor opp med et gavekort på 500 kroner.

19. desember 2011: En katamaran er en båt som har to skrog ved siden av hverandre. Og altså ingen halvape fra Madagaskar, som var ett av alternativene.
Både Helge (hearnen@***.no) i Nordland og Camilla (csvasand@***.com) i Rogaland visste dette! Og slikt blir det Flax-lodd av.

20. desember 2011: Siv-Eli (sivelibj@***.com) i Nordland slår til igjen! Hun visste at man bør ha en ankerlanterne i toppen av en båt som ligger for anker over natten. Og sjefstipser Jim (jianto@***.no) vinner dermed også et Flax-lodd sammen med Siv-Eli. Måtte dere vinne en million kroner! Hver!

21. desember 2011: Kjølhaling var en utrivelig avstraffelsesmetode i riktig gamle dager.
John (john.as@***.no) i Bergen visste dette. Og Hogne (Hsnordvik@***.com) i Bergen tipset John om adventskalenderen. Og da vinner begge et Flax-lodd hver!

22. desember 2011: Ett glass tilsvarer en halv time. Helt uavhengig av hvor lang tid kapteinen bruker på ankerdrammen, altså.
Både Jarle (jarleob@***.no) og Håkon (haa-sian@***.no) visste hvor lang tid ett glass er, og da vanker det Flax-lodd på begge to.

23. desember 2011: Å føre bestikk vil si å gjøre opptegnelser og beregning av kurs og utseilte distanser for å beregne antatt posisjon.
Både Nils (ni-joha@***.no) og Jan (jansjol@***.no) visste dette, og vant hvert sitt Flax-lodd.

24. desember 2011: En RIB er en rigid inflatable boat, altså en oppblåsbar båt med fast skrog.
Her vant Martin (martin.ivar@***.com) og Harald (haander@***.no) hvert sitt Flax-lodd, mens selveste hovedgevinsten — en kartplotter — gikk til Tor (tor@***.no) i Bergen.

Vi takker alle som deltok i vår uhøytidelige adventskalender, og håper dere er med til neste advent også!